Aalborgtur 6-8 mars 2019

300319

AALBORG-tur med Oslo Orlogsforening

Det er noe eget med ubåt-vesenet. Noe spesielt. Noe mystisk og spennende. Det dreier seg ikke om tang og tare, men fisker på dypt vann. Farlige fisker. Og det gjør noe med oss. Bare smak på ordet et øyeblikk: Ubåt. Nesten litt utrolig at mennesker i slike farkoster klarer å holde seg i live så lenge under vann. Vi tofotinger er jo i utgangspunktet konstruert for å bevege oss på land, og blir det for vått kaster vi altså ikke på svøm, men finner vi fram en paraply for å holde oss tørre og varme. Tenke seg til at noen oppholder seg tilsammen flere år under havflaten på denne måten – Det står respekt av dette. Stor respekt.

Det fristet derfor mye å bli med på denne turen til Fredrikshavn og Aalborg i Danmark sammen med Orlogsforeningen. Vi skulle få komme inn i en gammel ubåt, og dessuten få se på alt det øvrige på marinemuseet der, samt det store forsvarsmuseet i Aalborg. Videre få være sammen med hyggelige kollegaer og ha en trivelig reise.

Det er alltid viktig å sørge for at medlems-utflukter og turer ikke blir for dyre, slik at alle har mulighet til å delta – hvis de vil da, og hvis de klarer å overvinne dørstokk-mila. Og det gikk heldigvis bra også denne gangen – vi var en fin gjeng som dro avgårde. Med rimeligste lugar på programmet, hensiktsmessig valg av transport-løsning og spleise-lag, fikk vi en meget hyggelig reise til en meget overkommelig penge.

 

På båtturen nedover ble vi bedre kjent, og det er klart at når man underholder hverandre med alt fra skipper-skrøner og vitser fra Nord-Norge, ja da blir det mye latter og hygge. Vi turnet inn ikke altfor seint, og dette ga muligheter for å innta frokost i en frisk og uthvilt tilstand. Deretter gikk vi gjennom ”den lange blå” gang-tunnelen fra båten bort til toll-slusen og tørt land, og deretter var kun noen hundre meter bort til der vi skulle overnatte. Hotellet vårt hadde utmerket beliggenhet nær Stena line, og hadde fornuftige priser. Straks etter at vi hadde satt inn bagasjen, gjorde vi klar for avmarsj til Aalborg. Vi var akkurat så mange at vi etter et par kjappe telefoner fant ut at det var nær samme pris å spleise på maxitaxi enn å betale x-antall enkelt-billetter på planlagt offentlig kommunikasjon. (Langdistanse-taxi opererer med litt hyggelige priser i Danmark også, akkurat som her hjemme hvor man de siste årene har fått meget konkurranse-dyktige priser på taxi fra Oslo-området til f.eks Gardermoen. For det er jo slik taxiene sørger for rappe tilbake en god del kunder).

Ikke lenge etter, kjente vi oss brått igjen da vi kom innover mot Aalborg: Vi var jo her med Norske
Militære Kameratforeningers Forbund (NMKF) for et par år siden. Men så skulle vi utover mot marinemuseet, og spenningen økte. Marinemuseet ligger behendig til nære havet, slik at det har beliggenhet like ved sitt rette element. Museet er bygget på en relativt enkel måte, med lave trebygninger som et slags gjerde rundt mye av det store og flate museums-området. Museet ligger innerst i en blindvei langs vannet, hvor neste post ytterst i blindveien er havet, så rent praktisk har det også en god plassering mht at det er ingen tjuvradder eller kjeltringer som finner på å bryte seg inn der ute på neset: Det vil være flere hundre meter å måtte rømme tilbake før man kan ta seg videre unna. Så dermed har man organisert seg meget fornuftig, og de har ikke noen utfordringer med innbrudd. Det er bare den danske orlogsforeningens medlemmer, venner og andre inviterte som tar turen ut hit. Og denne dagen altså også vi fra Norge.

Våre danske venner var som vanlig meget gjestmilde, og tok vel imot oss. Og det skulle bli noen veldig hyggelig timer her. Hele rundturen inne på museet er organisert som en historisk reise, praktisk lagt opp mer eller mindre som en sirkel, der man går rundt og ser på alt museet har – og det er utrolig mye – før man så finner tilbake til baren og messelokalitetene. Hus og uteområder utgjør tilsammen hele sirkelen.

 

For å ta litt fra rundturen i museet først: Vi har mye på museene på Bygdøy her hjemme på berget, men danskene hadde bare på dette ene by-museet minst like mye pluss altså en stor ubåt med navnet ”Springeren”. Også ubåten var med i sirkel-organiseringen, og man gikk inn forrest i båten, og ut bak. Veldig praktisk, slik at det ikke ble kø når de som først hadde gått inn ville ut igjen. Og så var det torpedoene da: Som vanlig var de gitt russiske navn med kyrilliske bokstaver, som Igor, Sonja, Oleg osv, bare for å minne alle om hvor torpedoene var tiltenkt levert om det skulle komme til en skarp situasjon. Men denne gamle ubåten ”Springeren” var tydelig en ubåt av en litt annen tid. Vel var det effektiv plassutnyttelse ombord, men det var også noen litt spesielle ting som vi ikke har sett på noen ubåter tidligere: De hadde bl.a oppbevaringsrom for mannskapet ombord i form av egne kofferter som var plassert i et metall-stativ. Mannskapet måtte medbringe eget utstyr i en pose eller tilsvarende, og så legge det inn i disse tildelte få kubikk-decimeter store ”kommodene”.  Ellers var det også utstyr som fortsatt idag er vanlig rundt om, med bl.a manuelle systemer for det tilfellet at hele eller deler av automatikken ev skulle bli slått ut.

To lange rekkemotor sørget for framdriften, gjennom to relativt små propeller symmetrisk plassert på hver side av midten akter, og med klaffe-ror for side og høyde-manøvrering av ubåten. For de som husker tilbake til gamle utgaver av Donald Duck & Co på 1960-tallet, var ”Springeren” ikke helt ulik slike – akkurat som enkelte fly på flymuseet på Gardermoen også er som identiske kopier av tidligere Donald Duck historiers fly (eller motsatt er det vel riktigst å si). Vel – etter ubåten, torpedo-båten ”Søbjørnen” og flere andre severdigheter rundt om i sirkelløypa, var det godt å sette sjøbein inne i messelokalene igjen. Først en øl i baren, og deretter full dansk lunch. Våre danske venner var veldig vennlige og gjestmilde, og det vanket også et par ”lille” på oss. Og midt i dette hyggelige laget ble det svært så muntert en stund: Danskene har alltid hatt et stort hjerte for oss nordmenn, og de foreslo spøkefullt frampå om at det kanskje hadde vært det lureste om vi fortsatt hadde vært ett stort land både Danmark og Norge, men da kremtet vi raskt at det var vel best at vi var i hvert vårt land: For da kan jo danskene si at de hadde hatt viktig utenlandsk besøk hver gang vi kom over sjøen en tur. Så tok vi alle en ”lille” til, og så var alle skjønt enig om at vi hadde det aldeles utmerket slik vi har det.

Etter den fyldige lunchen på marinemuseet, ruslet vi drøyt 800 meter bort til det enda litt større forsvarsmuseet i byen. Her var samtlige våpenarter representert og det var et rikelig utvalg av våpensystemer, fly, kjøretøy, uniformer mv utstilt. Og alt var innendørs, med unntak av stridsvogner og stridskjøretøy som sto i en kaldgarasje utendørs. Dronningens livgarde hadde også en egen avdeling, der bilder og navn på samtlige tjenestegjørende der var tilgjengelig, og der det meste av faner bar vitnesbyrd om at det hele tiden har vært viktig for danskene at Dronningen er første sømslager. Deretter var det vendereis til hotellet i Fredrikshavn igjen, og felles middag på byen etterpå, på et meget stemningsfullt sted med ”Spor 1 – tog” som gikk rundt i lokalet øverst på veggen opp mot taket, og der den amerikanske frihetsstatuen og flere andre amerikansk-inspirerte interiør-detaljer ga et inntrykk av at man faktisk var et stykke hjemmefra. Etter en meget hyggelig aften her, var det tidlig til køys og båten hjem dagen etter, bare for å oppdage at nå skulle helgen begynne – den var ikke over. Det var jo fredag bare! Veldig bra opplegg! Vi takker Orlogsforeningen og spesielt reiseleder Bjørn Pedersen for en aldeles utmerket tur! Takk.

også til våre danske venner som bisto med tilrettelegging for oss og for all deres gjestfrihet og varme mottagelse.

Mvh Jan Petter