Vær hilset Admiral og venner.

Peter Janson Wessel
28. oktober 1690 – 12 november 1720.

Det ser ut til at han ble 30 år gammel, men han ble nok ikke så gammel. I løpet av hans livsløp innførte pave Gregorius den den gregorianske kalender istedenfor den Julianske kalender. Den Gregorianske kalender tok høyde for skuddår, og det gjorde ikke den Julianske kalender. Han ble nok knapt 29 år gammel.

Den store Nordiske krig varte fra 1709 – 1720.

Hans første skip han hadde kommando over var en Snau ved navnet «Ormen» Levert fra båtbyggeriet i Langesund i 1711. Snauen var på 36 fot, 5 kanoner og et mannskap på 46 mann. Jeg vil nok tro det var trangt om plassen om bord i den skuta. En snau er en hurtig seiler. Derfor ble det satset
en del på slike skuter.
Med Ormen rekognoserte de på Svenskekysten. Peter Wessel var så modig at han seilte helt inntil svenskekysten, helt opp i fjæresteinene og for nær til at det svenske artilleri kunne skyte med kanon på ham. De skjøt over skuta. Dermed kunne han rapportere mer nøyaktig tilbake enn det noen annen besetning kunne.
Dette ble lagt merke til av Baron Waldemar Løvendahl, som for øvrig var uekte sønn av kong Fredrik den 3. Løvendahl var også general og øverstkommanderende for landstyrkene i Norge.
Allerede 8 måneder etter at han fikk kommandoen på Ormen, ble han tildelt Fregatten «Løvendals Galley» (1712). Også denne var bygd i Langesund.
Løvendahls Galley hadde 18 kanoner og en bemanning på 100 mann, 90 fot. Med denne skuta fikk han tilnavnet «Kattegats Skrekk». Skuta var en riktig hurtigseiler og innhentet alle skip han fikk syn på. Løvendahls Galley gikk alltid til angrep på le side, når de innhentet fientlige skip. Ingen andre gjorde dette, for på le side mister man vind, og dermed også styrefart. På den annen side kunne ikke det innhentede skip åpne sine kanonluker og var dermed tilnærmet forsvarsløse.
Det var kun ett skip som var raskere enn Løvendahls Galley, og det var svenskenes Vita Ørn. Han skal ha sagt at den skuta skal bli min. Det ble den også da han erobret så godt som hele den svenske flåten i slaget i Dynekilen 9 juli 1716. Skuta fikk da navnet «Hvite Ørn».
1716 ble han adlet til «Tordenskiold».
Torden mot svenskene, et skjold for det Dansk-Norske rike. Adelsskjoldet er delt inn i fire:
Sprutende ild for å illustrere navnet.
En hvit ørn
Den Norske løve, for å betegne at han var fra Norge.
To kanoner med tre kanonkuler, som betegner «Det Danske løsen» Tre skudd med løskrutt signaliserer at man kommer vennligsinnet. (Svenskene hadde to skudd som sitt løsen.) Etterpå skyter vi tre skudd salutt for å signalisere vennskap.
11 desember 1718 ble Carl den 12 skutt ved Fredriksten festning ved Halden. Ved hans side stod Oblt Sicre. Tordenskiold var den første som kunne melde dette tilbake til den danske kongen og ble dermed forfremmet til Scoutbynacht, hvilket tilsvarer Kontre-Admiral i dag.
1720 var krigen slutt og Tordenskiold avsatt. Nær Hamburg kom han i klammeri med den svenske Oblt. Stäel. De skulle duellere. Pistoler ble bestemt benyttet i duellen. Oblt Sicre (Carl den 12s generaladjutant var Stäels sekundant.)
Tordenskiold fikk beskjed om at Stäel hadde flyktet og det ble ingen duel. Han hadde derfor ikke med sine pistoler, men Stäel stilte opp likevel.
De måtte da fekte. Tordenskiold var en dårlig fekter, og hadde kun sin paradekorde tilgjengelig, mens Stäel hadde sin sabel og var en ypperlig fekter. Tordenskiold ble dødelig såret og døde ganske raskt. (12. november 1720). Han ble fraktet til Holmen kirke i Kjøbenhavn, hvor hans levninger ble oppbevart i kjelleren. Duellofre skulle ikke i kristen jord.
Først i 1995 ble hans levninger offentlig bisatt, og er nå i en egen sarkofag inne i Holmen kirke. Det er i år kun 20 år siden.

Harald Blikra 17 mai 2015