Kasjetten bæres med stolthet

14 08 14

Kasjetten fikk jeg ved Bestepappas (morfar) bortgang.
Han ble født i 1879, og var skipper i oversjøisk fart allerede som 19-åring.
Han og hans Anna fikk 7 barn, men som de fleste andre sjømenn var han ute flere år i strekk.
Følgelig hadde han lite kontakt med egne barns oppvekst, men dette kompenserte han ved å oppdra meg som sin sønn.
Det var ikke alltid greit for en oppløpen guttunge å være under oppsyn av en til de grader myndig bestefar.
Som 7-åring “mønstret” jeg på snekka hans som matroslærling og var tilnærmet fast inventar om bord.
Det var mange ting jeg ikke måtte gjøre; for eksempel måtte jeg ikke plystre ombord fordi “måka kan skite på leppene dine”
Spytte i lo var tillatt bare for de som hadde vært “til orlogs”.
Han var en kort periode på “Kong Sverre” – omtalt som den mest bortkastede tid i hans liv.
Han mønstret av M/T Realf på UK østkyst høsten 1939, fordi hans ynste sønn skulle ombord som 3. styrmann.
Det kunne fort bli ugreit å være ferst styrmann med far som skipper.
Realf ble antagelig minesprengt, som første norske båt.
Kort etter krigsutbruddet gikk Bestepappa i tysk tjeneste, slik at han fikk tillatelse til å kjøre båt i grensefarvannet ved Hvaler.
Dette hadde stor betydning for motstandsarbeidets mange varianter; han smatt over til svenske holmer hvor anmdre overtok.
Han meldte seg inn i Norges Orlogsforening som en av de første, og han satt foreningens luemerke på kasjetten.
Han bar denne kasjetten med stolthet – han gikk aldri ut uten denne.
Som en hyllest til ham, og for å trekke linjene bakover, bar også jeg kasjetten med stolthet.