Reis et Skammens Monument

  • til minne om behandlingen av norske sjøfolk!

Av Einar Kr. Holtet

Et Skammens monument kan godt reises et sted nær regjeringskvartalet, hvor Norges politiske historie forvaltes i syntetisert form. Monumentet bør komme på plass jo før jo heller.

Denne slutningen kom noen av oss til, etter å ha hørt generalkonsul Kaare Kopperuds sammenfatning på Oslo Orlogsforenings første møte denne høsten. Kopperud har engasjert seg kraftig gjennom et langt liv, for rettferdighet og en sivilisert, menneskeverdig behandling av sjøfolk på skjeve – og sjøfolk som i tusentall har risikert sitt liv og ofret det, - for fedrelandet.

Nytt lys på Bergesen-forlisene

Da han i kjent stil ga til beste av sine erfaringer, åpnet Kopperud også for et ennå ukjent kapittel i sjøfartshistorien. Siste ord er ennå ikke sagt om Bergesen-båtene som forliste, en etter en på 1970-tallet. Det var forlis som ennå i dag er omgitt av et mystisk slør i offentligheten, og nå kommer en bok som trolig vil løfte en flik av sløret. Den er skrevet av sivilingeniør og sikkerhetsspesialist Arne Sagen og tar for seg problemene ved sveising i sjøen om bord på skip med oljelast.

-Jeg er opptatt av etikk, sa Kaare Kopperud i sitt kåseri for orlogsforeningen. – Vår søken etter sannhet og rettferdighet er noe av det viktigste vi gjør, sa han.

Hurtigrutene var bombemål

Kopperud satte fokus på hjemmeseilerne under den annen verdenskrig. – Mens krigen for krigsseilerne i utenriksfart begynte i september 1939, var hjemmeseilerne på sjøen i farlig tjeneste året rundt – blant annet var de utsatt for bombing fra allierte fly! Det antas at 9.500 hjemmeseilere var i jobb langs Norskekysten, inkludert hurtigruteskipene. Fartøyene de jobbet på var en del av hjemmeflåten, og hjemmeseilerne hadde yrkespåbud. De var pålagt å jobbe!

Ved allierte angrep ble 172 skip senket, hvorav 108 var på over 500 tonn. 22 av fartøyene var passasjerskip, hvorav åtte var hurtigruteskip. 637 sjøfolk og 392 passasjerer mistet livet. Også marinen i Norge har dessverre sine svin på skogen – i form av det vi alltid unnskyldende i ettertid ynder å kalle ”friendly fire”.

En av de mange tragediene utenfor Norskekysten var bombingen av Sanct Svithun 30. september 1943. Seks britiske bombefly rammet hurtigruten da de sendte sin dødbringende last over skipet, som var på sydgående etter anløp av Ålesund – i sterk kuling. 35 nordmenn og 12 tyskere omkom under denne tragiske hendelsen. 47 mennesker ble reddet.

Ikke plass på minnetavlene

-Hjemmeseilerne og deres pårørende er diskriminert av myndighetene, sa Kopperud. – Ved å fortie hjemmeseilernes meget farlige innsats har vi gjort urett mot en yrkesgruppe som ofte har lidd vondt, nemlig sjøfolkene. Selv krigsseilerne i utenriksfart har fått sine minneplater i Minnehallen i Stavern, skjønt deres innsats ellers har fått en skandaløs ”påskjønnelse” i Norge. Og Marinens folk fikk tilbud om plass for 939 navn. Men hjemmeseilerne var det ikke plass til på noen minneplate!

Orlogsforeningens møte

Møtet fant sted 16. oktober i Oslo Maskinistforenings lokaler, som i tiden fremover blir møtested også for orlogsforeningens månedlige arrangementer. Nærmere 40 av Oslo Orlogsforenings voksende medlemstall på godt over 100, fant veien til Arbins gate 1. Adressen er ellers meget kjent, idet Henrik Ibsen hadde sitt siste bosted her – i en leilighet i 2. etasje som nå huser Ibsen-museet.